Sist helg (19.juli) inviterte gjengen på Frosta til fly-inn og hangarfest. Jon Petter varslet tidlig at han hadde tenkt seg dit, uten særlig respons fra resten av oss.

Fredag kveld rant det inn meldinger om at "alle" hadde tenkt seg dit! Tilløp til amper stemning lørdag, da det så ut til at Jon Petter måtte ta Mini-Maxen til Frosta! Ting ordnet seg, Ola Å og Stein fløy klubbfly, Ole M og Oddvar i Condoren, mens Jon Petter og Jon Marvin kom litt lenger utpå dagen i Ransen. Frosta er ca en times flyging unna i mikroflyfart, og ligger nært Værnes. Vi må bruke radio! Det gikk over all forventning, alle kom seg både dit og hjem igjen. Ola og Stein dro hjem tidlig, og fikk 10 knop S/Ø vind på Grønøra i 1.premie. Ola brukte alt han hadde av ror + litt til i den landingen... Mannskapet i Condor og Rans fikk med seg første del av festen, og fløy hjem litt utpå kvelden. Bilder tatt av Knut Aunan ligger på galleriet under kategori "turbilder"

Flyet har tidligere gått noen timer hos Norrlands flygskola i Jerpen, litt øst for Åre. Det er 3/4 times flyging fra Grønøra, faktisk vår nest nærmeste naboklubb. Roland Lind kom over med flyet, vi hadde i tillegg avtale om at han skulle sørge for en grundig utsjekk. Roland er instruktør og kontrollant på mikro og PPL-A i Sverige, det blir grundig så det holder.. ingen skal komme og si at vi kommer lett til den utsjekken! Været i helga var mildt sagt ustabilt, det var kun på fredag kveld og lørdag det var brukbare forhold. Nå skal vi bruke tiden på å få flyet over på Norsk registrering, deretter kommer Roland tilbake og tar den siste finpussen. Så må det til flyging med norsk instruktør for å få signatur for typeutsjekk. Kort om flyet: Tecnam P 92, produsert i 2004, i en kort periode hvor fabrikken lagde en UL-versjon med Jabiru 2200 motor. De satset deretter kun på VLA og tyngre fly. Den vi har kjøpt er trolig Norges eneste, den var (og er) dyr i innkjøp, det er noe av forklaringen på at det ikke finnes flere. Konvensjonelt oppbygd med stålrørbur rundt kockpit, resten er aluminium bortsett fra betrekning på balanse- og høyderor, som er kledd med duk. Synd det ikke finnes flere, tror dette er noe av det beste som er når det kommer til flyegenskaper.Jabiruen foran snurrer på en GT-propell, ved 2600 rpm og opp mot max last bærer det avgårde i 150 km/t. Vi fløy på lørdag i turbulens som ville jagd Ransen inn i hangaren, Tecnamen rugget litt på vingene og fløy videre. Gutta er fornøyd! Se bilder på galleriet under "våre fly"

Da er bildegalleriet ferdigstillt og rensket for de feil som folk har oppdaget under igangkjøringen de siste dagene. Bildegalleriet er dermed såpass profft som det skulle vært fra begynnelsen. (Det jobbes med en norsk oversettelse, men sånne ting tar tid...!)

Alle registrerte brukere kan da laste opp egne bilder fra turer eller andre sammenhenger som er relatert til hobbyen.

Logg deg inn og klikk på "Bildegalleri" i menyen. Velg deretter "User Panel" + "Category" og "New Category" for å lage en kategori for å laste opp bildene i. Dette trenger du bare å gjøre en gang pr. bildesett. Neste gang du skal laste opp bilder fra noe annet gjør du denne prosedyren på nytt igjen.

For å laste opp bildene velger du igjen "User Panel" og "New picture". Da kommer du til at vindu som lar deg laste opp bildene dine. Men husk: Velg riktig kategori for at bildene skal komme på riktig sted.

Lykke til, og husk - et galleri blir aldri bedre enn bildene det inneholder. Jo flere, jo bedre...!

Den forrige looken var ikke helt på høyden, synes denne er bedre. Webmaster har litt  lite tid til vedlikehold og redigering, resuktatet er bl a at alle bilder ligger i en og samme kategori. Etterhvert kommer kategorier på plass igjen, og vi skal sortere bildene pånytt. Galleriet funker nesten- om du klikker på forstørrelsesglasset ved et bilde, skjer det tilsynelatende ingenting. Scroll helt til nederst på sida, det forstørrede bildet havner der. Ikke så veldig proft....

Avtale for skoling/ pft/ utsjekk: Ta kontakt med Mariann på telefon 90 88 26 37 for å avtale tid.

Booking av fly: Kjell Engstrøm på 95 03 71 27 er bookingansvarlig for flyleie utenom skoling.

Betaling for flyleie og skoling: Timeprisen er kr 600. Tiden på motorinstrument føres i loggen. Ved månedens slutt summeres all tid du har brukt flyet, beløpet settes inn på konto 4202 11 70695, påfør navn og flytid på innbetalingen. Frist for innbetaling er den 10. i påfølgende måned etter flyging.

Snåsa mikroflyklubb, nå flyklubb, har vært med i redningsplanen i distriktet i over 10 år. Sammen med politi, Røde kors, scooterklubben og andre har vi deltatt i redningsøvelser i disse åra, med bra resultat. Når det kommer til reelle situasjoner hvor luftsøk er aktuelt, er det ofte helikopter som brukes, særlig i tidlig fase er det efffektivt med en Sea-king full av ressurser og teknisk utstyr. Etter en tragisk hendelse i Grong, hvor en båt kantret og roeren ble meldt savnet, ble det gjennomført et intenst søk med helikopter de første dagene. Deretter ble det aktuelt å fortsette søk fra lufta, og flyklubben ble kontaktet. Vi fløy to timers effektivt søk begge dager, lørdag hele veien fra Grong til Namsos, søndag fra Grong til Overhalla. Nedstrøms fra Overhalla er elva farget av et leirras, og kun søk langs bredden var effektivt der. Oppstrøms Overhalla er vannet klart, siktdybde 3-4 meter. Dette er krevende flyging, langs ei elv som slynger seg gjennom landskapet. God flyhøyde er 600-800 fot, da har den som sitter og observerer god oversikt, og detaljer er godt synlig. Den som flyr har dermed følgende oppgave: Fly flyet, pass på fart, høyde og evt annen trafikk, og se etter neste mulige landingsplass. Hele veien langs elva er det flate jorder på begge sider, så landingsmulighetene er gode. 2 timer med slik flyging er krevende, det er viktig å sjekke at man holder på konsentrasjonen, og tar pauser ved behov. 

Vi er fornøyd med gjennomføringen, og har høstet verdifull erfaring. Bilder kommer etterhvert på galleriet.

Kanskje en ide å legge ut noen bilder på "vår" hjemmeside også?
Modent for noe nytt der snart.... Greit med andre initialer under teksten en gang iblant. Noen som tar hintet?

Navigasjonskonkurransen begynnte kl. 11:00 og merkelandinger startet rundt kl. 18:00 på grunn av været som var litt imot oss. Serveringa var oppe hele dagen, og ble flittig besøkt.

Det var satt opp to webkamera som dekket det meste av stevnet, kameraet for stevnet var operativt litt etter kl. 09:00, og er tatt ned etter dagen. Totalt valgte 202 besøkende å se stevnet over nett, disse er stort sett spredd over hele norge, og bare en liten andel kommer fra nærområdet. Og det betyr at de fleste hadde tatt turen nedover, noe som er meget hyggelig.

I navigasjonskonkurransen fløy deltagerne en "rundtur" etter oppgitte koordinater. På forhånd beregnet de flytid og passeringstid for hvert enkelt punkt. Avvik førte til prikkbelastning. De fleste deltagerne brukte en time på denne delen av konkurransen.

Etter en pause ble å konkurrere om å gjennomføre de mest presise landingene. Hver deltaker fikk tre forsøk hvor de med ulike tilnærminger skal gjennomføre landing så nærme et merket punkt som mulig. Dette var en konkurranseform med stort publikumstekke.

Det vil i hele helgen foregå flyaktiviteter på Grønøra flyplass. På fredag begynte de første begynne å samle seg, og på lørdag braket det løs med konkurransene. Distriktsmesterskap i mikroflyging er til dels væravhengig, men selv om vi hadde søndagen til backup, så ble hele konkurransen gjennomført på lørdag. Søndagen er derfor helt ledig til rundtursflyging for den som ønsker å komme på besøk. 

Følg Snåsa Flyklubb på Facebook ved å klikke på logoen til venstre, der vil du også finne lenker til informasjon om alle de arrangement vi til en hver tid holder. Gruppen Snåsa Flyklubb er åpen, og alle er invitert!

Det er snart en måned siden alt var klart for oppflyging, men været og andre omstendigheter får ta skylda for at det tok litt tid å få på plass den siste (og viktigste) biten. Søndag 6. september klaffet alt, og Kjell kan heretter kvittere med fartøysjef i boka. Han har vært i flymiljøet lenge, har skolet noen timer nå og da både på PPL-A og mikro. Det har ligget i lufta en stund at det snart skulle bli sertifikat, for å si det sånn! Bra gjennomført, nok engang: Gratulerer så mye!

Det var voksne, unger, både "selvgående" og i rullestol i skjønn forening. Felles for alle: en eller flere i familien har MS. I utgangspunktet var det noen av de modigste  som hadde tenkt seg en tur opp i mikrofly, enden på visa var at samtlige fikk seg en rundtur over Vestbygda. Vi fløy totalt 18 turer! Passajeren på bildet var i utgangspunktet veldig skeptisk, etter å ha vært med på en rufsete tur med SAS fra Værnes i dårlig vær... Han gikk med på å sitte på og taxe banen fram og tilbake, mora syntes det var utrolig tøft gjort. Kort fortalt: det ble flytur, gutten var kurert for flyskrekk, og ga seg ikke før han fikk tur nr 2! En tankevekker for oss som flyr, er at det vi opplever som en bortimot dagligdags flytur kan være en milepæl i livet for folk som for eks har en alvorlig sykdom, eller av andre grunner ikke har samme mulighet. Jeg har sjelden sett så mange blide fjes samlet på flyplassen!

Vi hadde full klaff med været, det ble gjennomført bortimot 30 leksjoner flyging, med 5 elever, + en PFT og noen runder med utsjekk. De fleste elevene er ferdige med mesteparten av flygingen "der oppe", nå er det landingsrunder som står på planen. Med temperaturer omkring 25 grader, ble det til tider en svett opplevelse for både elever og instruktør. Denne uka er Mariann igang med skoling av to elever i tillegg til de fem som flyr med Roland. Skyrangeren fungerer bra, den har passert 80 timer siden sesongen startet i april.

Ordnet fuel og overnatting på Snåsa, før de tok peilingen østover til Optan onsdag 22. Nydelig fly, en Remos 600 med Rotax 100 hk i nesa. Snedig løsning: To lås i vingeforkanten ga mulighet til å felle vingene bakover, han hadde en container hjemme, den fungerer som hangar. Godt utstyrt for langtur, paret er pensjonister og loffer rundt overalt i Remosen. Der hadde vært i Afrika tidligere, skulle til England senere i sommer. Heldige med været, dette var tredje forsøk på å nå Nordkapp ila like mange år. Bilder ligger under "besøk" på galleriet.

Tom var ute på "signingsferd" ifbm 100-årsjubileet til NLF (aka NAK) Etter en turné i Nord-Norge, kom han innom på Snåsa. Litt kort varsel, men vi fikk samlet ganske mange av medlemmene til en hyggelig ettermiddag på Grønøra. Når Tom i tillegg fikk en flytur i Tecnam'en var dagen komplett. Viktig med slike besøk fra sentralt hold, det er med på å bygge tilhørighet til organisasjonen, og motsatt: de som jobber i NLF får et bilde av hva som skjer i provinsen. Sjekk bildegalleriet, kategori "besøk"

det vil si at du fra 1. mars kan velge å gi "Snåsa flyklubb" den såkalte grasrotandelen hver gang du spiller hos norsk tipping. 5% av innsatsen går direkte til klubben.

Sjekk:

Snåsa Flyklubb registrert i brreg.no

Vi startet dagen ganske tidlig, noen av oss gikk gjennom klubbmaskina med kritisk blikk, årlig teknisk godkjenning sto på programmet. Den har vært mye brukt siden like før påske, (ca 50 timer) da avdekkes også små-snags. Tecnam'en var i lufta stort sett hele tida, været innbød til å få tatt noen turer. Dagens gladeste var Markus Fiskum,  han er avhenging av rullestol. Med god hjelp av venner kom han seg inn i flyet, og fikk sin første tur i lufta. Det blir trolig flere! Risikovurdering og sikkerhetsdiskusjon startet litt forsinket, Jon Petter (KAF) hadde laget et meget bra opplegg med innspill til diskusjon. Diskusjon ble det! Rune Grande hadde ordnet med grillmat, flere av oss sto i fare for å måtte konvertere til PPL-A etter at grilling og spising var unnagjort. Vi avsluttet dagen med å gjøre ferdig papirarbeid ifbm årlig teknisk godkjenning på klubbflyet, klubbrevisjon og skoletillatelse sammen med Per A Skjørholm. I sum: en svært bra gjennomført samling. Søndagen bød på frisk vind, istedet for flyging brukte vi dagen til å demontere og sette Oddvars Condor på henger. Den nye eieren satte kursen sørover i 1-tida, ekvipasjen var 15 m lang! Fly, flottører og vinger på langs tar mye plass.. Såvidt jeg forsto gikk turen sørover bra, se opp for en Condor på Foll Lotus flottører i skjærgården rundt Oslofjorden etterhvert :-)

Oppsummering: bra gjennomført på lørdag, noe amputert søndag pga vær. Av de interesserte som står i kø for skoling møtte det opp 0. (Null) En tur i mikrofly så ikke ut til å friste særlig denne helga, men det blir flere anledninger.

Ellers er det en krevende øvelse å få alt til å klaffe: Instruktør, tid og vær. Det virker som det hersker en oppfatning om at å lære seg å fly er som å melde seg på til kjøretimer for bil: Eleven møter opp til avtalt tid, setter seg inn og flyr. Slik funker det altså ikke! Flyging er en sosial øvelse, som drives av frivillige i en klubb. De som er elever er like forpliktet til å sette av tid til flyginga, som vi andre i klubben. Undertegnede m fl bruker 10-12 timer hver ila av ei helg med skoling, i tillegg til alt arbeid med forberedelse. Det forventes selvsagt ikke at alle skal bruke like mye tid, men ha det i bakhodet når vi ligger en time eller to etter programmmet: Det går egentlig over all forventning, og noen av oss har jobbet ræva av oss for å få til dette. Å ha såpass bra forhold i 2 av 3 dager som er planlagt for 3 mnd siden, er rein flaks! Vi som har vært med i gamet en stund, vet at mikroflyging til tider består av 80% venting på bedre vær, kaffedrikking og flyprat, 15% vedlikehold og 5% flyging. Dette er det like greit å venne seg til først som sist. Det var dagens blowout, den gode nyheten er at vi skal gire opp aktiviteten litt: Neste skolehelg var tenkt midt i mai, vi legger inn ei samling ekstra i starten av mai. Dermed blir det ikke så lenge mellom hver gang, en klar fordel mht kontinuiteten i opplæringa.

Lørdag 21. mars derimot: Skybas 2000 fot+, skydekke 4/8, vindstille. Banen var fortsatt litt bløt, med noen dammer i begge ender. Midt på var det 350 m som hadde tørket bra opp, dermed var det mulig å fly. 4 av elevene fikk sin første tur i Skyrangeren, kun blide fjes å se! Innimellom var vi i klubbhuset for å få igjen følelsen i fingre og tær, da var det tid for kaffe og kjeks, teori og tekniske ting. Natt til søndag var kald, dermed var banen så fast at det gikk an å fly landingsrunder. (Noen av elevene har fløyet før og nærmer seg siste del av progresjonskortet) Med noen småjusteringer ser det ut til at vi har funnet både form og innhold i vårt skoleopplegg som kan fungere framover. At instruktøren snakker svensk funker bra, og han forstår nesten alt vi sier når vi legger vekk de verste trønderuttrykkene. Neste samling blir 17-19 april, da er banen tørr og lufta forhåpentligvis litt varmere. Bilder fra helgen kommer i galleriet under "skoling 2009"

993 535 125

som mottaker. 

Link til Youtube: http://www.youtube.com/watch?v=PaktrvFRUSo

I kiosken er det full aktivitet, og folk synes pølsene er spesielt gode. Om det er måten vi har kokt dem på, eller at været er litt kjølig vites ikke, men det er i alle fall periodisk kø for å få seg mat. 

VINNEREN AV DISTRIKTSMESTERSKAPET PÅ GRØNØRA 2010
er Otto Vollan. Vi gratulerer!

Finsås Kurssenter, leilighet.
        Seng i enkeltrom: 400 kr pr. døgn
        Seng i dobbelrom: 300 kr pr. døgn. 

        Man kan få frokost med forbehold om at det er nok gjester til kr. 70.
        Kjøkken med kjøleskap er tilgjengelig om man ønsker å lage mat selv.

Brakke ved stripa.
Har 4 sengeplasser, kokeplate og kjøleskap kan lånes gratis.
Det er toalettanlegg på plassen, men ingen dusjmuligheter.

Praktiske opplysninger:

• Transport til/fra overnatting eller butikk kan organiseres ved å snakke med Sekretariatet for Stevnet.
• 95/98 oktan bensin kan skaffes mot bestilling.
• Tie-down pakker for flyparkering fås kjøpt under stevnet.
• Mat, kaffe/te brus selges fra kiosken hele dagen.
• Det finnes gratis WIFI Bredbånd på stevneområdet så lenge stevnet pågår.
• Strøm finnes, og kan organiseres med å snakke med Sekrerariatet for Stevnet.

Cessna Aircraft Company er en amerikansk flyprodusent. Selskapets historie går tilbake til 1911, da bonden Clyde Cessna bygget et fly av tre og ble den første til å fly mellom Mississippi og Rocky Mountains. Selskapet Cessna Aircraft Company ble grunnlagt i 1927. Det ble kjøpt av General Dynamics i 1985 og av Textron i 1992.

Om du kikker på Galleriet for Snåsa Flyklubb kan du se historiske bilder fra klubbens 43-årige historie. Galleriet for stevnet blir oppdatert kontinuerlig under stevnet, og du kan hele tiden følge med på hva som skjer!

Webcamera og utstyr leveres av:

Uno IT AS
Jakob Weidemannsgate 9
7713 Steinkjer
Telefon 74 40 53 40

Lars Holmberg 415 53 139
Martin Laksholm 976 91 159
Roar Grindberg 922 59 567
Roar Nygård 951 69 693

Mesterskapsleder:
Kjell Engstrøm
kj-engst(a)online.no
95 03 71 27

Klubbleder:
Stein Erik Graven
segraven(a)gmail.com
95 88 93 05

Flytryggingsleder:
Jon Petter Husby
j-p-husb(a)online.no
41 47 25 92

Pressekontakt:
Harald Sakshaug
ha-saksh(a)online.no
92 69 86 42

Klikk på logoen om du ønsker å følge Distriktsmesterskapet på Facebook. Alle forberedelser til stevnet er oppdatert daglig!

Nærmeste plass med avgas er Værnes og Namsos, 95/98 oktan kan skaffes til plassen.

Plassen fyller luftfartstilsynets krav til plass for ikke regelmessig trafikk, konsesjonen ble fornyet i 2003, den er gyldig til april 2013.

2/3 av plassen ligger på grunn leid av Snåsa kommune, resten leies av Jørgen Kjenstad.

Virksomhet på plassen pr i dag: Det opereres med 3 mikrofly og 2 vanlige småfly, i regi av Snåsa flyklubb.

Flyet må ha en steilehastighet, Vs, eller styrbar hastighet, VSO, (motor(er) på tomgang) på mindre enn 65 km/t (35 knop).

Mikrolette fly kan være utstyrt med fastmontert redningssystem (skrogmontert nødfallskjerm) dimensjonert for fartøyets maksimalvekt (oppgitt av produsenten).

Alle norske mikrofly har registrering som begynner med Y, det vil si hele serien fra LN-YAA til LN-YZZ.

I Norge er det tre kategorier mikrofly.

• Vektskift, også kalt trike eller motoriserte hangglidere. De styres med en styrebøyle ved å forskyve tyngdepunktet under vingen, på samme måte som man styrer en hangglider.
• Rorkontroll, også kalt 3-akse, som styres med stikke og pedaler akkurat som i et vanlig fly.
  All flyging med mikrolette fly skal foregå under visuelle flygeregler (VFR. Det vil si i dagslys, og under skydekket.
• Gyroplan, også kalt Gyrokopter eller Autogyro. De minner om helikoptere av utseende, men fungerer på en helt annen måte. De tar av og styres som et vanlig rorkontroll fly, men kan utføre landing på et meget lite område.

VFR-flyging over skyer («on top») er ikke tillatt med mikrofly.

I Norge er denne luftsportsaktiviteten underlagt Norges Luftsportforbund (NLF), under "Mikroflyseksjonen". Mikroflyging er en sterkt voksende luftsport, og er spesielt attraktiv for blivende hobbypiloter pga. lavere kostnader enn ordinære småfly. Det finnes 45 mikroflyklubber i Norge, med drøyt 220 luftdyktige mikrofly og rundt tusen medlemmer.

Det er "en smule" behov for en ryddeaksjon både i hangaren og i klubbrommet. Om alle samler sammen det de har liggende utover, er det ikke mye arbeid. Regner med flere av oss skal utover til helga!

Hadde møte med styringsgruppa for utbyggingsprosjektet der idag. Hele referansegruppa, 12-15 stk fra flymiljø, Avinor, reiseliv, næringsliv osv skal møtes der tirsdag 8. april. Greit om anlegget framstår noenlunde presentabelt til da.

Flyklubben har fått i oppdrag å ordne bevertning, mulig jeg må spørre om noen kan hjelpe til litt på formiddagen.

Planene og finansieringen for forprosjektet begynner å komme på plass, det blir en orientering om status på kommende mandagsmøte.

Avtale for skoling/ pft/ utsjekk: Ta kontakt med Mariann på telefon 90 88 26 37 for å avtale tid.

Booking av fly: Kjell Engstrøm på 95 03 71 27 er bookingansvarlig for flyleie utenom skoling.

Betaling for flyleie og skoling: Timeprisen er kr 600. Tiden på motorinstrument føres i loggen. Ved månedens slutt summeres all tid du har brukt flyet, beløpet settes inn på konto 4202 11 70695, påfør navn og flytid på innbetalingen. Frist for innbetaling er den 10. i påfølgende måned etter flyging. Ved manglende oppgjør, får en ikke låne flyet igjen før kvittering legges fram. (Kopi scannes og mailes til bookingansvarlig ved neste booking) Pris for instruktør er kr 200 pr time. Dette betales direkte til instruktør etter avsluttet økt, eller etter avtale. Alle som skal bruke flyet, skal være medlem i Snåsa flyklubb. Egenandel ved skade på flyet er kr 10000. All den tid instruktør er fartøysjef, ligger dette ansvaret på klubben. Mer info i klubbhåndboka. De som sliter med å åpne den fra hjemmesida, send meg en mail, (segraven(a)ventelo.net) så sender jeg den som vedlegg. Etter klubbbsammenslåinga er det behov for revisjon av håndboka, inntil det er gjort gjelder den siste utgaven.

I helga 29-30 mars justerte vi på vingeriggingen med positivt resultat, det var mye turbulens under prøveflygingen. Men mellom vindkulene kjentes det veldig bra ut, vingene er i vater! Tankene er fulle, værvarselet til uka er bra, alle mann: Ut og fly!!!

Da har TV2 lagt ut klippet : Klikk her...!

Her er guttene etter at de kom inn i klubbhuset og fikk varme seg, adskillig mer frosne enn fra bildet av avgang under:

Og ved avgang:

Her ser vi Ola Åmo med en veldig spent Ida Margrethe Norum Kalseth som skal ut å fly mikrofly for første gang!

Vi gratulerer Otto Vollan med førsteplassen!

For den som ønsker å se individuell plassering i de respektive grener, så kan de klikke på Resultater i menyen til venstre.
Vi vil med dette takke for oppmøte til alle deltagere og publikum for en flott, om enn litt kjølig dag værmessig!

De stolte vinnerne poserer her med hver sin premie. Alf Johnny Kålen fløy hjem med Gyrokopteret
før premieutdelinga, og er ikke med på bildet.

Fra venstre: Øyvind Astad, Håkon Eriksen, Stein Erik Graven, Otto Vollan, Jon Petter Husby og Ola Åmo.

Øyvind Astad fra Oppdal gjennomfører noen fin-fine merkelandinger i sin Rans S6

Ola Åmo lander her med Skyrangeren med gode plasseringer.

Sekretariatet og tilskuere diskuterer landingene flittig!

Det er litt vind, men den er jevn slik at selve konkurransen går greit.

Alf Johnny Kålen avsluttet sine merkelandinger ved å gjennomføre en feilfri landing uten motor.

Midt inne mellom merkelandingene ble det fløyet publikum på sightseeing turer. Vi har ikke talt opp antallet, men det var mellom 25 og 30 publikumsturer i løpet av dagen.

Mens mange var oppe og tok en flytur, fant andre en måte å få ventetiden kortere. Det var tildels lang ventetid på en sightseeing tur, og det er ikke alltid like mye som skjer i lufta til en hver tid. Og da er et gjennfunnet ringspill noe som absolutt må utprøves!

Sekretariatet driver nå og beregner prikkbelastning for alle 7 deltagerne i Navigasjonskonkurransen. Selve navigasjonsturen gikk mellom Snåsa og Grogn med i alt 6 poster deltagerne skulla finne. Det ble skrevet en flightplan før take off hvor ankomst til hver post ble beregnet på tid. GPS loggere ombord i flyet under turen logget tidene de konkurrerende passerte akkurat det punktet. Passering innenfor +/- 15 sekunder gir ikke prikkbelastning. Hvert 15. sekund overtid gir en prikk. Følg med på resultat lista underveis, så fort alt er kalkulert opp, så blir flyinn.no oppdatert.

Mens denne artikkelen skrives har et 20 talls publikum fått seg en runde i lufta med mikrofly. Og akkurat nå gjøres det klart til Merkelandinger, hvor deltagerne skal lande mellom krittstreker. Med prikkbelastning på avstand fra den riktige.

I flere år har vi sagt «vi skuill ha hatt plass t fleir fly i hangarn». Bare tilfeldigheter har gjort at vi har rodd det hele i land uten særlig mye innsats. En del mer eller mindre gode forslag har kommet på banen. Utvide eksisterende hangar eller bygge ny, bygge her eller der...spørsmålene var mange.

I år som alle andre år, denne høsten ble intet unntak. Snøen kom brått og ubeleilig på oss. Har følelsen av at kanskje andre også har opplevd det samme. Verst var det nok for Steinar og hans LN-SAS. Som den optimist Steinar er hadde han absolutt ingen tro på at flyet hans kom under tak i vinter. « dåkk må få ut der dukflyan, dæm må stå ut på skift i vinter» var ord som fløy ut i lufta.

I smug hadde et par karer klekket ut en plan for å løse problemet. Problemer finnes ikke sa læreren en gang på yrkesskolen, det finnes bare løsninger. Som sagt så gjort.

Hørt fra Stein Erik på mandagsmøte 5 November. « t lørdan e vi færdi, å flye dett bli sætt in Steinar. Som nevnt tidligere hadde på forhånd kloke hoder surret litt sammen, tatt mål, laget et par skisser, bestilt varer osv. Med andre ord, vi skal i lufta uansett vær.

Vi startet på tirsdags kvelden, la ut materialene sånn ca etter målene vi hadde tatt.Tok fram vinkelsliperen og satte igang. Men maskineriet var ikke særlig samarbeidsvillig, dårlig futt og det luktet svidd. Etter noen få cm med kutting ble det bråstopp. Merkelig egentlig, den var jo nesten ny. Kan huske når jeg kjøpte den, faktisk ikke lengre siden enn i forrige århundre, eller var det årtusenet. Godt at tidligere mistanker hadde fått meg til å ta med en ny, «jesus du som sagde, her skal alt kappes i to». Vi fikk gnistet sammen det meste den kvelden.

Neste kveld var det å trø til igjen, flere biter ble tilpasset og sveiset fast. I tillegg til all gnistinga ble det boret huller og hengt opp et par taljer. To hjemmelagde fester med kulelagrede trinser gjør susen som bakre oppheng.

Fredag kveld ble siste grovarbeidet utført. Festebrakett til den elektriske talja bla laget, og tilpassing av wirene som skulle få oss til himmels. «Ta dein ainnern toånhal centimeter længer du, da bli`n akkurat rætt», hørt vi fra oven der den siste øyebolten ble trukket til. Etter å ha laget de to bakerste wirene måtte vi teste. Jo da, vateren er fortsatt korrekt, den gjør nytten en stund til.

Etter å ha koblet sammen alle wirene var alt klart til prøvekjøring. Opp og ned et par tre ganger, jippi... det funka som planlagt. Nå ble det lagt på ballastlodder og et lass med arbeidere hoppet opp. Testingen var igang. Vi gynget og gynget for å teste om alt holdt. Ingenting ga etter og vi sjekket alle koblinger. Vi haker av i ruta for Ok. Sikkerhetskjettinger ble hengt opp og tilpasset, vi liker å være på den sikre siden. Det som dras opp kommer mest sannsynlig også ned, helst da med kontrollerte bevegelser.

Nå ble lasten byttet ut med Condor`n til Oddvar, LN-YZT. Jeg er usikker på om vibrasjonene i beina til Oddvar skyldtes en smule spenning under heisinga, eller om det bare var kulden. Først løftet vi opp med ramma tiltet opp i forkant, men fant fort ut at vi ikke oppnådde større fri høyde enn om ramma er i vater. Med flyet tiltet ble frihøyden størst.

Lørdagen gikk med til lakkering, debriefing, kaffedrikking og mye skravling. LN-SAS ble trillet inn, den gikk klar av ramma. Det som ikke får plass i bredden må naturligvis få plass i høyden. Condoren er ikke det første flyet herfra som henger høyt. I ankomsthallen på Værnes henger også et fly i taket. En Piper Tri Pacer, LN-HAF som tidligere har gjort tjeneste her i Snåsa Flyklubb. Tanken slår meg... når du har gjort din tjeneste her i klubben så blir du «hengt».

Fra spøk til revolver. Klubben har iallefall en super prima «flysimulator». Her kan vi sitte å drømme oss bort i flotte flyturer mens vinterstormene raser som verst.

Takk til Kjell Engstrøm for bilder og tekst... Bildene ser du bedre inne i bildegalleriet...

Flyklubben benytttet anledningen til å presentere seg og NLF, sammen med andre som ville vise fram sin aktivitet. Tidligere på turen var de to sprekingene innom Jarlsberg, der de bl.a hoppet tandem fallskjerm, samtidig med prinsesse Martha. Hva var mer naturlig enn å be dem med på tur i mikrofly når de kom til Snåsa? Steinar Andreassen Jensen ville gjerne ta en tur opp i lufta, og fikk en bra rundtur over bygda. Gutten hadde talent for flyging! Han fikk styre mesteparten av turen, Det klarte han bedre enn de fleste nybegynnere. Stigefartsmåleren lå fast på 0, og svingene var stort sett koordinerte. Det ga tydeligvis mersmak! Det var visst et bra avbrekk fra sykkelsetet også, man kan bli litt lei av å slåss om plassen med bilister i feriemodus. Takk for turen Steinar!

Alle moment gikk greit, skolingen nå i vår har vært relativt intens så flygingen sitter i kroppen. Leif K tenker å fly endel i fjellet, det var naturlig å legge mye av oppflygingen til fjellstrøk for å kjenne på forhold både på fram- og baksida. Med en høvelig vind ble dette en bra test på hvordan terrenget påvirker flyet iflg kontrollanten. Vel overstått, gratulerer fra hele gjengen!

Kurset går over 80 timer, og tar for seg alle fag som er pensum til flyging med mikrolette fly,

Inklusive teori til radiotelefoni.

Kurset er i første rekke et tilbud til nye kandidater. Det er imidlertid bygd opp i seksjoner, det vil være mulig for andre å ”henge seg på” deler av undervisningen, prisen for dette beregnes ut fra hvor stor andel hver enkelt deltar på.

1. prioritet i så måte vil være teori til radiotelefoni, målet er at flest mulig av oss skal bruke radio.

Videre anbefales det at de som har lest sin teori for en stund siden eller har ”hull i sine kunnskaper” deltar på avdelingene om lover og bestemmelser, navigasjon og meteorologi.

Roland Lind fra Norrlands flygskola i Jãrpen vil være hovedforeleser. Han er instruktør på mikro og PPL-A, kontrollant på begge kategorier, i tillegg har han erfaring fra kommersiell luftfart.

I enkelte emner har vi mye bra kompetanse lokalt, her vil vi i tillegg supplere med egne instruktører.

Vi legger teoriundervisningen til samme dager/helger (kvelder) det planlegges flyging i høst.

Dvs torsdag og fredagskvelder fra kl 18-22, + evt heldags teoriundervisning på lørdager og søndager hvis været ikke tillater flyging. Det gir min. 12 timer teoriundervisning pr helg, kurset strekker seg over 6-7 helger. Helger som er satt av: i slutten av uke 43, 46, 49.

Videre i 2010: Uke 2. 4, 7, 10. Heretter er det planlagt praktisk flyging hver 3. helg.

Vi vil tilby intro-turer i mikrofly for alle som melder seg på kurset.

Etter hvert vil det også bli plass til nye elever på praktisk flyging, når de elevene som er under utdanning nå kommer i gang med egentrening.

Det er fullt mulig å ha sertifikat for mikrofly sommeren 2010 om du følger vårt opplegg.

Undervisningen vil foregå på Snåsa, eksakt sted og pris for hele kurset (mellom 6300 og 6500 kr) avhenger av hvor mange som deltar. Undervisningsmateriell kommer i tillegg, det kan bestilles fra nakshop.no, søk på mikrofly pakke 1 komplett teori, dette leveres i en bag og koster kr 2600.

Det arbeides for å få til et rimelig overnattingstilbud for de som bor langt unna.

80 timer kan virke mye når det tilbys 40 timers kurs, men ved å bruke mer tid, har vi mulighet til å gå mye mer i dybden av stoffet.

Spørsmål/påmelding: Send en epost til undertegnede.

Med hilsen

Stein E. Graven, formann SFK

Berget

7760 Snåsa 

P:74 15 23 34 Mob:95 88 93 05

segraven(a)gmail.com

Klubben var i første omgang en avdeling under Værnes Flyklubb. Mange fra Snåsa var flyinteressert, og det første teorikurset i klubbens regi samlet 18 potensielle piloter. I juni 1967 kjøpte klubben eget fly, en Piper Colt PA 22, LN- AEW. Denne ble i første omgang stasjonert på Rinnleiret i Verdal. Det ble samtidig satt igang arbeid med å få til flyplass på Grønøra, Bjørn Lund var rektor på Finsås på denne tiden, og tok initiativ til å realisere planen om å anlegge flyplass på Snåsa. Rekkefølgen med beslutning om å planlegge, bygge og få godkjenning av plassen hos grunneieren Snåsa kommune, var noe uklar, men faktum er at det første flyet landet på Grønøra sommeren 1967. I 1969 skilte klubben seg ut fra å være en avdeling av Værnes flyklubb, til å bli en selvstendig klubb.

Snåsningene viste seg å være interessert i fly og flyging, det var stor deltakelse på dugnadsarbeidet i anleggsperioden. Folk stilte opp med utstyr, og det ble gitt tømmer til oppsetting av hangar. Dette var et betydelig løft for 40 år siden. Først selve flystripa, så vei med bru over Svartelva. Adkomsten fra Grossmyra over jernbanen var ikke hensiktsmessig. Hangar ble bygget og strøm ført fram til plassen. Alt dette kom på plass i perioden 1967 til 1971.

En danseplatt som sto på Strindmoen (golvet fra bedehuset i Sandbrekka) ble flyttet til nordsida av plassen mot elva, denne kom godt med når det skulle arrangeres flyfest. Det ble også anskaffet en brakke som sto ved transformatoren, til klubbhus og oppholdsrom. Denne ble etter hvert preget av forfall, så da klubbrom var ferdig innredet i hangaren, ble brakka gitt bort til Namdal flyklubb og plassert på Bjørgan.

De første årene klubben og anlegget var i drift, var preget av stor entusiasme, og tro på flyging både til hygge og nytte. Klubben inviterte blant annet samtlige medlemmer i kommunestyret på rundtur over Snåsa! Dessverre skjedde to alvorlige ulykker de første årene, noe som la en kraftig demper på aktiviteten. Det fulgte flere år hvor driften av klubben og flyplassen ble holdt i gang av ildsjeler, men den store oppslutningen klubben hadde tidligere ble betraktelig redusert.

Av entusiastene som var med fra starten, må i tillegg til Bjørn Lund nevnes Harald Kristiansen og Norvald Aune. Disse to har vært aktive helt inn på 2000-tallet, og har på mange måter vært linken fra de ”gode gamle dager” og fram til i dag. Flyging med vanlige ”småfly” har etter hvert blitt både dyrt og belemret med mye byråkrati. Midt på 90-tallet ble Snåsa mikroflyklubb stiftet, og mye av virksomheten fra da og fram til nå har vært preget av denne typen flyging. Mikroflygingen representerer mye av den entusiasmen som preget A-flygingen på 60-tallet. Den administreres av Norges Luftsportsforbund, og er idrettsgren (luftsport) tilsluttet Norges Idrettsforbund.

Grønøra er i dag regionsenter for luftsport i midt-norge, og stordelen av virksomheten på Grønøra er i form av flyging med mikrolette fly. Klubben har skoletillatelse og egen instruktør. Siden 1996 har hvert år 2-3 nye tatt sertifikat for mikrofly. Snåsa Flyklubb har pr i dag ca 35 medlemmer, fordelt på modell, mikro og GA. Fra og med 2008 er mikroflyklubben innlemmet i flyklubben, fra nå foregår all flyging på Grønøra i regi av Snåsa flyklubb.

Det heter at 600 meter vei fører ingensteds hen, 600 meter flyplass fører hvorsomhelst. Fra Grønøra kan du fly et kvarter østover og komme til Gaundalen, du kan vende nesa nordover og fly til Kirkenes slik Norvald Aune gjorde på 60-70tallet, eller du kan sette kursen sørover og fly til Afrika slik Mariann Flasnes gjorde.

Agenda var å involvere fylkesmannenes miljøvernavdeling, like greit å ta med dem på råd først som sist. Det er en kjensgjerning at flyplassen vår ligger på et område som er vernet: det er et såkalt meanderdelta skapt av Jørstadelva, elva skal leve sitt eget liv og lage nye svinger og bakevjer uten inngripen, med mindre den truer vei, jernbane, bebyggelse osv. Takket være stor innsats for noen år tilbake, har vi klart å få flyplassen vår inn under samme regler: den anses som så samfunnsnyttig at den skal beskyttes mot erosjon fra elva. Området rundt har også status som et svært viktig vinterbeiteområde for elg og annet hjortevilt. Når vi nå jobber med planer om utvidelse og økt bruk, vil selvsagt aktiviteten bli sett på med kritisk blikk, bl.a fra de som tar vare på miljøet og naturen rundt oss. Planene for utbygging har holdt muligheten åpen for å utvide plassen til 1200 m, og dermed ha mulighet til å tenke kommersiell bruk i større omfang. Dette som følge av at alle tenkelige brukere, fra flyentusisaster til områdets nærings og reiseliv har vært hørt når vi har kartlagt behov og mulig framtidig bruk. Kort fortalt vil miljøhensynet være svært vanskelig å ivareta om vi går for å planlegge en så omfattende utbygging. Planen som omfatter en utvidelse til 800 meter, og noe mer bruk enn vi har konsesjon for idag, er derimot adskillig mer "spiselig" ut fra miljøhensyn. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det er nettopp en slik variant som passer Snåsa flyklubb best med tanke på framtidig bruk av plassen. Attraksjonen med en klubbflyplass/idrettsanlegg er at den skal være åpen for bruk, uten ulempen med sikkerhetssjekking inn og ut av området. Konklusjonen er at vi jobber videre med planen om en utvidelse til  800 meter og oppbygging av alle nødvendige fasiliteter. Foreløpig har dette en prislapp på ca 13 mill. Spenstige planer! 

Marianns nye Ekolot 05 er kommet hjem- etter en lang rekke problemer fra Danmark og hit. Martin Engen var med på turen som elev, og fikk mere flyerfaring på de 16 timene turen varte enn mange får på en hel sesong!

Nevner i fleng: 5 nødlandinger, dårlig vær, mistet bremser osv. Nødlandingene skyldes problem med kjøling- Rotaxen var kritisk til kjølevæska! De måtte skifte væske to ganger, dette omfattet full drenering av hele systemet og vask av flyet både utenpå og inni. Etterhvert ble snags sortert vekk, og de to kunne sette kursen hjemover via Sverige. Mariann er svært godt fornøyd med nyervervelsen, flyet er godt utstyrt og flyr meget bra. Mariann ble gjenkjent da hun ringte inn flightplan til Notam på Gardermoen- de protesterte på registreringen hun oppga! Mariann og UXE har vært synonymt i mange år, YXE hørtes ikke rett ut! Nå følger noen timer med fintuning og utprøving, før flyet stasjoneres på Namsos for skoling og utleie til Namdalinger uten fly.

Vi gratulerer!

Børge Østborg klar for takeoff RW 22:

Per Arve Heggum med ryggen til, Leif Kåre Bergli og Børge Østborg jobber med navigasjonsspørsmål:

Flere av de 6 som startet i høst falt fra underveis, det krever noe mer å gjennomføre et såpass langvarig opplegg. De som vil bli piloter fullfører! Noen andre var også innom deler av undervisningen, det var en bra anledning for de som ønsket å friske opp kunnskap i enkelte fag. Skal vi dømme utfra interessen for bl.a navigasjon, skal det bli skarp konkurranse på DM den 8.mai!

Meld deg på i god tid, og vær med på trekningen av et gavekort på kr 2000 på Byggmakker.

sjekk også facebookgruppa "Snåsa Flyklubb"

Etter to kvelder i klasserom, var lørdag 5. desember satt av til besøk på Namsos. Været var så bra at instruktør Roland og Leif K Bergli (en av de nye elevene) fløy over fra Snåsa, og fikk prøve radiokommunikasjon i praksis. Pga en kansellering var besøket fra Snåsa dagens første flybevegelse! Arne Opheim stilte sporty opp, til tross for både feber og fridag. Desverre hadde ikke alle anledning til å bli med, men vi som var der fikk en veldig bra gjennomgang av daglig drift på en AFIS-plass. I tillegg er Arne med i en arbeidsgruppe innen LT som jobber med luftrom, bruk av dette, og begrensinger og muligheter som finnes. Det passet som hånd i hanske med helgens teoriopplegg. Med såpass stor spredning i erfaringsnivå på oss som var der, ble vi enige om å fortsette samarbeidet og arrangere et lignende opplegg til våren igjen. Hele gjengen fikk MYE påfyll som kommer godt med etterhvert som teoretiske og praktiske prøver til radiosert står for tur. Flere bilder under bildegalleriet.

Vi har etterhvert fått tilbake nesten 100 meter av plassen som sto under vann- som takk for lånet har Kudulla (vår lokale sjøorm) lagt igjen ei lita vinterforsyning med ved + div skrot... Ta med rive på mandag, vi tar en aksjon før møtet.

Fredag 1. oktober var sertifikat nr 3 i klubbens regi i boks- Willy Tjønnøy fikk sine vinger, med Mariann som kontrollant. Willy lærte teorien på Levanger ifjor og har gjort storparten av den praktiske flyginga her på Snåsa. Det sier litt om lysten til å lære seg å fly, når han kjører fra Sømna i Nordland og hit hver gang. Ifølge Mariann er Willy en elev som tåler mye input på en dag, det har gjort det mulig å gjennomføre opplæringen i nokså intense perioder. Når Mariann i tillegg har tatt litt for mye Møllers tran, er det bare å fly så lenge det er dagslys! Gratulerer til elev og instruktør!